Fredag 29. mars: Grieg – Mozart – Gunoud

Konsert med Det Norske Blåseensemble i Teglhuset; Unge utøvere av treblåseinstrumenter fra fylkets kulturskoler, korps og musikklinjer. Øyvind Bjorå – dirigent

 

Konsertene er støttet av Furestiftelsen.

Klassisismen og romantikken blomstrer i konserten «Grieg – Mozart – Gunoud» når Det Norske Blåseensembles treblåsseksjon plukker sine favoritter fra øverste hylle.  Med seg til scenen har de også invitert et nydelig knippe av fremtidens musikere, i fremførelsen av Griegs Lyrisk suite.

 

Edvard Griegs utgangspunkt for utgivelsen av hefter med lyriske stykker, var et ønske om å lage musikk for de tusen hjem og for undervisningsbruk. Utgivelsen av det første heftet med Lyriske Smaastykker for Pianoforte i 1867 skulle bli viktigere enn den da unge Edvard kunne forestille seg. Gjennom hele livet fortsatte han å drysse nye lyriske perler ut av ermet i til sammen ti hefter. Hefte fem, opus 54, regnes som det beste av hele samlingen. Grieg var så fornøyd at han arrangerte de fire første stykkene for orkester og kalte dem Lyrisk suite; bestående av no 1 Gjetergutt, no 2 Gangar, no 3 Troldtog og no 4 Notturno.

Arrangør – Trond Olaf Larsen.

Wolfgang Amadeus Mozarts Adagio fra Serenade nr. 10 (Gran Partita) er gjenstand for diskusjon i både formelle og uformelle kretser. Man vet nemlig lite om opprinnelsen til den berømte serenaden. Noen mener at han komponerte stykket i 1781-1782 i anledning eget bryllup med sin Constanze. Det man vet med sikkerhet er at tilsvarende stykker ble komponert for festlige anledninger som fant sted utendørs. Derav komponert for blåse- og ikke for strykeinstrumenter. At blåseinstrumenter produserer sterkere lyd er ikke spesielt omdiskutert. Men å insinuere at høyt lydnivå er essensielt for Mozarts vakre serenade er ikke meningen. Stykket er like fullt av de sarte og myke partiene så vel som de kraftfulle og energiske.

Charles Gounod er en av de betydeligste franske komponister på 1800-tallet. Han levde mesteparten av livet i sitt elskede Paris, med unntak av fire år i utlendighet i Roma etter at han vant den prestisjetunge «Prix de Rome» i 1839. Så tilbrakte han også et studieår i Wien der han studerte Bachs musikk. Mest kjent er Gounod for sine legendariske operaer Romeo og Julie og Faust, men i tillegg komponerte han en imponerende katalog musikk bestående av ytterligere operaer, oratorier, orkestermusikk og musikk for kammerbesetning. I sistnevnte kategori finner vi blant annet nonetten Petite symphonie for blåsere. Den er omtalt som et klanglig mesterverk og ble komponert av en godt voksen Gounod i 1885.

GJØR PLASS TIL FREMTIDENS MUSIKERE

Det Norske Blåseensemble tar unge og dedikerte utøvere av treblåseinstrumenter med seg inn i orkesterlivet og opp på scenen. Ungdommene rekrutteres fra fylkets kulturskoler, korps og musikklinjer og inviteres til inspirerende møter og øvelser sammen med ensemblets musikere. Samarbeidet avsluttes med at de unge spiller konserter sammen med ensemblet og får en smak av det å jobbe som profesjonelle musikere.

Billetter: https://www.ticketmaster.no/event/det-norske-blaseensemble-grieg-mozart-gunoud-billetter/593047?fbclid=IwAR22gLdeGpeGTuDeLMH4z6nQv14G7RHAz520L3-6CyoHe4X3BjaF6_D5zRs